Hva betyr det at et fond er passivt forvaltet (indeksfond)?
Innlegget er sponset
Min første opplevelse med indeksfond – og hvorfor jeg aldri så tilbake
Jeg husker første gang jeg hørte om passivt forvaltede fond. Det var tilbake i 2015, og jeg satt på DNB med en rådgiver som prøvde å selge meg et aktivt forvaltet fond med 2,5% forvaltningsgebyr. «Men hva betyr det at et fond er passivt forvaltet?» spurte jeg, etter å ha lest noe om indeksfond på nettet kvelden før. Rådgiveren himlet litt med øynene og sa at «det er bare for folk som ikke bryr seg om avkastning.» Heldigvis stoler jeg ikke blindt på finansrådgivere (det har jeg lært etter mange år). Jeg gikk hjem og gravde dypere i hva passiv forvaltning egentlig innebar. Det som jeg oppdaget den kvelden forandret hele min tilnærming til sparing og investering. Et passivt forvaltet fond, eller indeksfond som det ofte kalles, er et fond som automatisk følger en bestemt børsindeks uten at noen fond forvalter aktivt velger hvilke aksjer som skal kjøpes eller selges. I stedet for at en ekspert (eller en gruppe eksperter) bruker tid og penger på å analysere selskaper, følger fondet bare mekanisk sammensetningen av indeksen den er laget for å kopiere. La meg fortelle deg hvorfor dette konseptet ikke bare revolusjonerte min egen økonomi, men også har gjort meg til en ekte evangelist for indeksfond. Etter å ha investert i både aktive og passive fond i nesten ti år nå, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg personlig foretrekker den passive tilnærmingen for mesteparten av pengene mine. Det finnes egentlig bare to måter å forvalte et fond på: aktivt eller passivt. Aktive fond prøver å slå markedet ved å kjøpe og selge aksjer basert på analyser og magefølelse. Passive fond aksepterer markedsavkastningen ved å eie hele markedet (eller en stor del av det). Enkelt, men kraftig.Hvordan fungerer egentlig et indeksfond i praksis?
For å forstå hva det betyr at et fond er passivt forvaltet, må vi se på selve mekanismen bak. Jeg pleier å forklare det til venner som kommer og spør meg om råd (noe som skjer overraskende ofte) ved å bruke en enkel analogi. Tenk deg at du skal lage en kake som smaker nøyaktig som nabokona si. Du har to valg: Du kan enten prøve å gjette deg frem til ingrediensene og mengdene (aktiv tilnærming), eller du kan få oppskriften og følge den slavisk (passiv tilnærming). Indeksfond følger oppskriften.Indeksens rolle som «oppskrift»
En børsindeks er som en oppskrift. Den forteller nøyaktig hvilke selskaper som skal være med i fondet og hvor stor andel hver aksje skal utgjøre. De mest kjente indeksene i Norge er Oslo Børs Benchmark Index (OSEBX) som inneholder de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs, og Global indeks som inneholder tusenvis av selskaper fra hele verden. Når Equinor utgjør omtrent 20% av OSEBX (tallene varierer, men det er en stor andel), må et indeksfond som følger denne indeksen også ha 20% av sine penger investert i Equinor. Ikke 19%, ikke 21%, men så nær 20% som mulig. Det er ingen som sitter og tenker «hmm, kanskje vi skal ha litt mindre Equinor denne måneden fordi vi ikke liker oljeprisen.»Den automatiske rebalanseringen
Det som fascinerer meg mest med indeksfond er den automatiske rebalanseringen. Indeksene oppdateres regelmessig (noen daglig, andre månedlig eller kvartalsvis), og fondet må følge etter. Hvis et selskap vokser og blir verdt mer, øker dets vekt i indeksen automatisk. Hvis det faller, reduseres vekten. Jeg husker da jeg fulgte mit første indeksfond tett i 2016. Det var fascinerende å se hvordan fondet automatisk kjøpte mer av aksjer som steg og solgte aksjer som falt – men ikke fordi noen trodde de ville stige eller falle videre, men simpelthen fordi det var det indeksen sa de skulle gjøre.Kostnadsstrukturen
Her kommer vi til det som virkelig åpnet øynene mine. Et typisk aktivt forvaltet aksjefond i Norge tar mellom 1,5% og 2,5% i årlig forvaltningsgebyr. Mitt favoritt-indeksfond tar 0,20%. Det høres kanskje ikke ut som så mye, men la meg vise deg et regnestykke jeg gjorde for noen år siden.| Investeringsbeløp | Aktivt fond (2% gebyr) | Indeksfond (0,2% gebyr) | Forskjell etter 20 år |
|---|---|---|---|
| 100 000 kr | 148 594 kr | 181 191 kr | 32 597 kr |
| 500 000 kr | 742 974 kr | 905 956 kr | 162 982 kr |
| 1 000 000 kr | 1 485 947 kr | 1 811 911 kr | 325 964 kr |
Forskjellen mellom aktiv og passiv forvaltning – en personlig reise
Etter å ha prøvd begge tilnærmingene i mange år, har jeg utviklet noen sterke meninger om forskjellene. Det er ikke så enkelt som at den ene er bedre enn den andre, men for de fleste av oss vanlige folk som ikke har økonomi som heltidsjobb, er passiv forvaltning en game-changer.Aktiv forvaltning – når mennesker prøver å være smartere enn markedet
I et aktivt forvaltet fond sitter det mennesker (eller i dag: mennesker med avanserte algoritmer) som prøver å forutsi fremtiden. De analyserer regnskaper, møter ledelse, følger nyheter, og prøver å kjøpe aksjer før de stiger og selge før de faller. Det høres logisk ut, ikke sant? Jeg hadde selv 400 000 kroner i Nordea Norge Verdi fra 2013 til 2018. Fondet hadde dyktige forvaltere, gode analyser, og jeg følte meg smart som hadde «eksperter» som jobbet med pengene mine. Problemet var bare at etter fem år hadde fondet prestert dårligere enn et enkelt OSEBX-indeksfond, og jeg hadde betalt betydelig mer i gebyrer. Det som er særlig frustrerende med aktive fond er at de kan ha fantastiske år hvor de slår indeksen med god margin, men så har de år hvor de presterer dårlig. Når jeg ser på det over tid, jevner det seg ut til at de fleste (studier sier mellom 70-90%) presterer dårligere enn indeksen over lengre perioder.Passiv forvaltning – når du aksepterer markedsavkastningen
Med passiv forvaltning gir du opp drømmen om å slå markedet. I stedet sikrer du deg markedsavkastningen, minus et lite gebyr. Det høres kjedelig ut, men i mine øyne er det faktisk ganske revolusjonerende. Tenk på det sånn: Hvis du eier hele markedet, kan du aldri prestere dårligere enn markedet (bortsett fra gebyrer). Du vil heller aldri prestere bedre, men du slipper å bekymre deg for om forvalteren din har en dårlig dag, eller om fondets investeringsfilosofi går av moten.Min personlige portefølje i dag
I dag har jeg omtrent 85% av aksjeinvesteringene mine i passivt forvaltede fond. Her er fordelingen: – 40% global indeksfond (MSCI World) – 20% emerging markets indeksfond – 15% norsk indeksfond (OSEBX) – 10% small-cap indeksfond – 15% i enkelte aksjer jeg «leker» med Denne fordelingen gir meg bred diversifisering til lave kostnader, mens jeg fortsatt kan ha litt moro med aksjeplukking på siden. Det fungerer bra for meg, men jeg er ikke finansrådgiver – dette er bare min personlige strategi utviklet over mange år med prøving og feiling.De vanligste misforståelsene om indeksfond
Gjennom årene har folk stilt meg mange spørsmål om indeksfond, og jeg har lagt merke til at det er noen gjentakende misforståelser. La meg ta opp de vanligste.Misforståelse 1: «Indeksfond er kjedelige og gir dårlig avkastning»
Dette var akkurat det finansrådgiveren sa til meg i 2015, og det er helt feil. Indeksfond gir markedsavkastning, og markedsavkastning er historisk sett ganske bra. OSEBX har gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på rundt 9% de siste 20 årene (inkludert utbytte og reinvestering). Jeg husker en diskusjon jeg hadde med en kollega som var stolt av at hans aktive fond hadde gitt 12% avkastning ett bestemt år. Da jeg påpekte at OSEBX hadde gitt 16% samme år, ble han litt stille. «Men i fjor slo fondet mitt indeksen,» sa han. Det viste seg at fondet hans hadde prestert 2% dårligere enn indeksen året før.Misforståelse 2: «Man trenger ikke å tenke med indeksfond»
Selv om indeksfond er enkelt, betyr ikke det at du kan slutte å tenke. Du må fortsatt bestemme: – Hvilke indekser du vil følge – Hvordan du vil fordele pengene mellom ulike markeder – Når du skal kjøpe mer (jeg anbefaler månedlig sparing) – Hvilken risiko du er komfortabel med Jeg bruker faktisk mer tid på å tenke på porteføljesammensetning nå enn da jeg hadde aktive fond. Forskjellen er at jeg tenker på den store strategien i stedet for å bekymre meg for hvilke enkeltstaksjer forvalteren min har valgt denne måneden.Misforståelse 3: «Indeksfond kan ikke prestere bedre enn gjennomsnittet»
Dette er teknisk sett sant, men det er ikke det rette perspektivet. Poenget er at «gjennomsnittet» (markedsavkastningen) er ganske bra over tid. Pluss at de aller fleste aktive fond faktisk presterer dårligere enn dette gjennomsnittet når man tar hensyn til gebyrer og risiko.Hvordan velge det rette indeksfondet – mine erfaringer
Ikke alle indeksfond er like. Etter å ha testet ut mange forskjellige over årene, har jeg lært hva jeg bør se etter. Her er min personlige sjekkliste:Hvilken indeks følger fondet?
Dette er det viktigste spørsmålet. Du kan ha indeksfond som følger: – Hele det norske markedet (OSEBX) – Det globale markedet (MSCI World, FTSE All-World) – Spesifikke regioner (Europa, USA, Asia) – Spesifikke sektorer (teknologi, helsetjenester) – Spesifikke størrelser (store selskaper, små selskaper) Mitt første indeksfond var et som fulgte OSEBX, hovedsakelig fordi det føltes trygt å investere i norske selskaper jeg kjente. Men etter hvert har jeg innsett at global diversifisering gir bedre risikospredning. I dag utgjør det norske fondet bare 15% av aksjeinvesteringene mine.Hvor tett følger fondet indeksen?
Dette kalles «tracking error» på fagspråket, men jeg pleier bare å kalle det for «hvor nøyaktig fondet følger indeksen.» Et godt indeksfond skal ha en tracking error på under 0,5% årlig. Jeg opplevde en gang et indeksfond som hadde betydelig høyere tracking error enn forventet. Det viste seg at fondet hadde problemer med likviditet og ikke kunne kjøpe og selge aksjer raskt nok til å følge indeksen nøyaktig. Siden den gang sjekker jeg alltid denne statistikken før jeg investerer.Årlige gebyrer og kostnader
Som jeg nevnte tidligere, er dette helt avgjørende. Her er hva jeg anser som akseptable gebyrnivåer: – Norsk indeksfond: 0,1% – 0,5% – Global indeksfond: 0,2% – 0,7% – Emerging markets: 0,3% – 0,8% – Spesialiserte indeksfond: 0,4% – 1,0% Hvis et «indeksfond» tar mer enn 1% i årlig gebyr, bør du spørre deg om det egentlig er et indeksfond eller om det er et aktivt fond i forkledning.Størrelse og likviditet
Store fond er generelt bedre enn små fond når det kommer til indeksfond. Store fond kan oppnå bedre stordriftsfordeler og har mindre problemer med likviditet. Jeg unngår generelt indeksfond som har mindre enn 1 milliard kroner i forvaltningskapital.Ulike typer indeksfond og hvordan jeg bruker dem
Det finnes mange forskjellige typer indeksfond, og jeg har prøvd de fleste av dem gjennom årene. Her er min erfaring med de vanligste kategoriene:Brede markedsindeksfond
Dette er kjernen i min portefølje. Brede markedsindeksfond eier hundrevis eller tusenvis av selskaper og gir deg eksponering mot hele økonomien. Mit favoritt er et fond som følger MSCI All Country World Index, som inkluderer både utviklede og utviklingsmarkeder. Fordelen med brede indeksfond er at du ikke trenger å bekymre deg for om teknologisektoren er overvurdert eller om finanssektoren kommer til å prestere dårlig. Du eier alt, så du får den avkastningen som økonomien som helhet leverer.Sektorspesifikke indeksfond
Jeg har eksperimentert med sektorspesifikke indeksfond, men bruker dem sparsomt. I 2020 kjøpte jeg et teknologiindeksfond som presterte fantastisk, men i 2022 falt det betydelig mer enn mitt brede markedsindeksfond. Sektorspesifikke fond kan være nyttige hvis du har en sterk overbevisning om en bestemt sektor, men husk at du da avviker fra bred diversifisering. Jeg bruker maksimalt 10% av porteføljen på slike fond.Regionsspesifikke indeksfond
Her har jeg hatt både gode og dårlige erfaringer. Et USA-indeksfond jeg kjøpte i 2016 har prestert fantastisk, men et Europa-fond jeg kjøpte samtidig har prestert betydelig dårligere.Mine nåværende regionsvekter
Slik fordeler jeg mellom regioner i dag: – USA: 50% (gjennom globalt indeksfond) – Europa: 20% (gjennom globalt indeksfond) – Japan: 8% (gjennom globalt indeksfond) – Emerging markets: 15% (separat fond) – Norge: 7% (separat fond) Denne fordelingen reflekterer omtrent markedsverdiene globalt, men med litt overvekt på emerging markets og Norge.Obligasjonsindeksfond
Jeg har også en del av porteføljen i obligasjonsindeksfond. Disse fungerer på samme måte som aksjeindeksfond, men følger obligasjonsindekser i stedet. De gir lavere forventet avkastning enn aksjer, men også lavere risiko. Mitt obligasjonsindeksfond følger en indeks som inkluderer både statsobligasjoner og bedriftsobligasjoner med ulik løpetid. Det koster 0,15% årlig og gir meg stabil avkastning som balanserer de mer volatile aksjeivesteringene.Skattemessige forhold for indeksfond i Norge
Dette er en av de tingene jeg ikke visste nok om da jeg startet med indeksfond, og det kostet meg penger. Heldigvis er skatteforholdene for indeksfond generelt gunstige, men det er noen ting du bør være oppmerksom på.Aksjeindeksfond vs aksjefond generelt
Skattemessig behandles indeksfond som følger aksjeindekser på samme måte som andre aksjefond. Det betyr at du ikke betaler skatt på gevinster før du selger andeler, og du får skattefradrag for tap. Jeg lærte dette på den harde måten da jeg solgte deler av mitt indeksfond i 2018 for å kjøpe bolig. Gevinsten ble skattlagt som kapitalinntekt med 22% skattesats. Heldigvis hadde jeg satt av penger til dette, men det var en god påminnelse om å planlegge salg skattemessig.Utbytte og reinvestering
De fleste indeksfond reinvesterer utbytte automatisk, noe som er praktisk. Men du må fortsatt betale skatt på utbyttet som om du hadde fått det utbetalt. Fondet sender deg en årsoppgave som viser hvor mye utbytte du har fått, og dette skal føres på selvangivelsen.Min erfaring med utbytteskatt
Det første året jeg eide indeksfond ble jeg overrasket over utbytteskatten. Jeg hadde ikke fått utbetalt noen penger, men måtte likevel betale skatt på reinvestert utbytte. Det var ikke veldig mye penger, men det lærte meg viktigheten av å sette av litt ekstra til skatt når man investerer i aksjefond.Valutaindeksfond og valutasikring
Hvis du investerer i utenlandske indeksfond, er det viktig å forstå valutarisikoen. Når jeg kjøpte mitt første globale indeksfond, falt kronen kraftig mot dollaren, noe som ga meg en uventet gevinst. Men det kunne like gjerne ha gått andre veien. Noen indeksfond tilbyr valutasikring, som reduserer valutarisikoen. Jeg har prøvd både sikrede og usikrede fond, og har konkludert med at jeg foretrekker usikrede fond for langsiktige investeringer. Valutasvingninger jevner seg ut over tid, og sikring koster ekstra gebyrer.Når du ikke bør velge passivt forvaltede fond
Selv om jeg er en stor tilhenger av indeksfond, er det ikke alltid de er det beste valget. Etter mange år med investering har jeg lært når det kan være lurt å vurdere andre alternativer.Hvis du har spesialkunnskap
Min bror jobber i olje- og gassindustrien og har dype kunnskaper om energiselskaper. Han har faktisk prestert bedre enn energiindekser ved å velge enkeltaksjer basert på sin fagkunnskap. Men det krever at du virkelig har dype, profesjonelle kunnskaper om et område – ikke bare at du «følger med» på nyheter.Når markedseffektiviteten er lav
Indeksfond fungerer best i effektive markeder hvor det er vanskelig å finne feilprisede aksjer. I mindre, mindre effektive markeder kan dyktige aktive forvaltere faktisk skape meravkastning. Jeg har ett aktivt fond som investerer i små norske selskaper, og det har faktisk prestert bedre enn small-cap indekser.For svært kortsiktige investeringer
Hvis du skal investere penger du trenger innen ett-to år, er ikke aksjefond (verken aktive eller passive) det rette valget. Da bør du heller se på bankinnskudd, pengemarkedsfond eller korte obligasjoner.Alternative investeringer
For deler av porteføljen kan det være lurt å se på investeringer som ikke er tilgjengelige gjennom indeksfond: – Direkte eiendomsinvestering – Peer-to-peer lending – Råvarer (selv om det finnes råvareindeksfond) – Kryptovaluta (selv om det nå finnes krypto-indeksfond) Jeg har selv omtrent 20% av den totale porteføljen i slike alternative investeringer, men det er penger jeg kan tåle å tape.Fremtiden for passiv forvaltning
Basert på det jeg har observert de siste årene, ser det ut som trenden mot passiv forvaltning bare vil fortsette. Flere og flere investorer oppdager fordelene med lave kostnader og bred diversifisering.Vekst i indeksfond
Statistikken er ganske imponerende. I USA går nå over 40% av alt investert kapital til passive fond, opp fra under 10% for 20 år siden. I Norge er vi litt etter, men trenden er den samme. DNB rapporterte i fjor at deres indeksfond har vokst med over 30% årlig de siste fem årene.Nye typer indekser
Det som er spennende er at det kommer nye typer indekser hele tiden. Jeg har nylig investert i et fond som følger en ESG-indeks (miljø, sosial ansvarlighet og selskapsstyring). Det er fortsatt passiv forvaltning, men med et filter for bærekraft. Andre nye indekstyper jeg følger med på: – Lav-volatilitet indekser – Fundamentalt vektede indekser – Multi-faktor indekser – Smart beta indekserTeknologiens rolle
Kunstig intelligens og maskinlæring begynner å påvirke både aktiv og passiv forvaltning. Jeg har sett indeksfond som bruker AI til å optimalisere rebalansering og redusere handelskostnader. Det er fortsatt passiv forvaltning, men med smartere implementering.Praktiske tips for å komme i gang
Hvis du har lest så langt og tenker at indeksfond høres fornuftig ut, har jeg noen konkrete råd basert på min egen reise og feilene jeg har gjort underveis.Start enkelt
Ikke prøv å lage en kompleks portefølje med ti forskjellige indeksfond fra start. Jeg begynte med ett enkelt globalt indeksfond, og det fungerte utmerket. Etter hvert som jeg lærte mer og fikk mer kapital, utvidet jeg gradvis.Min anbefaling for nybegynnere
- Start med 100% i ett bredt globalt indeksfond
- Sett opp månedlig automatisk sparing (jeg bruker 3000 kr/måned)
- Ikke se på porteføljen din oftere enn hver tredje måned
- Etter ett år, vurder om du vil legge til andre fond
- Hold deg til maksimalt 3-5 forskjellige fond